På møtet i historielaget 23. oktober fortalte Oscar Jebsen om farfaren, som kjøpte Høie Fabrikker i 1904. Han ga oss bilde av en besluttsom bedriftsleder, samfunnsengasjert borger, ivrig friluftsmann og leken bestefar.

Oldefaren la grunnlaget
Jebsen tok utgangspunkt i oldefaren, Peter Jebsen, som i 1846 startet landets første mekaniske bomullsveveri i Ytre Arna. Dette var forløperen til Arne Fabrikker. Og i 1879 grunnla han Dale Fabrikker (nå Dale of Norway).

Utdanning og stilling i Dale Fabrikker
Oscar Jebsen ble født inn i en stor bergensfamilie i 1878. Faren hadde til sammen 23 barn fra to ekteskap. Etter endt skolegang tok Oscar tekstilutdannelse i Achen i Tyskland og i Manchester i England. I 1879 fikk han stilling i Dale Fabrikker. Han giftet seg i 1901. På Dale bygde han Villa Oscarsborg, som senere ble flyttet til Bergen. Han startet en hattefabrikk, men den brant. Etter det ble han teknisk leder på Dale. Fabrikken der fikk vansker da tollunionen med Sverige ble opphevet i 1889. Dessuten skapte en halvbror av faren økonomiske vansker for fabrikken. Dette var nok en av årsakene til at Oscar prøvde andre muligheter.

 

Den nye veveribygningen, fullført 1903.

 

Til Høie
I mai 1904 kom han til Høie etter at Høie Fabrikker hadde vært avertert til salgs. I september samme år overtok han fabrikken og fikk den på beina. I 1919 var Høie Fabrikker blitt til en av Norges mest moderne industribedrifter, ved hjelp av Oscar Jebsens kunnskap, moderniseringer og investeringer.

Høie Fabrikker i medgang og motgang
I 1914 bygde han et nytt administrasjonsbygg og lagerbygg, det som senere huste Norgesplaster. I kontoret hans var det peis! Ekspansjonen krevde kapital, og inn kom en annen interessant person i Kristiansands industrihistorie, David Vogt. Bedriften ble omdannet til aksjeselskap, og Vogt fikk tilbud om å kjøpe ¼ av aksjene. Det var nå gode år på tross av første verdenskrig. Men så kom brannen i 1919. Det var nærmest fatalt, nedre anlegg, der det meste av produksjonen var, gikk tapt. Det ble nå to‒tre vanskelige år.

 

Fra brannen i nedre anlegg 1919.

 

Jebsen investerte også i Kristiansand Nikkelverk, men det gikk konkurs i 1922. Vogt tapte 22 mill. kr på den konkursen, det vites ikke hvor mye Oscar Jebsen tapte, men det var sikkert en anselig sum. Etter dette måtte eiendommer selges, og nye aksjonærer kom inn. Det gikk opp og ned for Høie Fabrikker på 1920-tallet, som nå het Nye Høie Fabrikker A/S.

Oscar Jebsen fortsatte å tenke nytt og innførte tekniske forbedringer. Så kom en ny brann, i 1931. Denne gang var det øvre anlegg; vaskeriet og fargeriet som ble rammet. Men pågangsmotet var ikke knekt, og i mai året etter stod et nytt bygg klar med nye maskiner. – Far pleide å si, fortalte Jebsen, at kjennetegnet på utviklingen av tekstilindustrien i Norge var krise og atter krise. At Høie Fabrikker etter hvert vokste og ble mer solid, skyldtes at Oscar Jebsen var svært risikovillig, men det holdt også på å bli hans bane. Her passer ordspråket «den som intet vover, intet vinner».

Øvre anlegg før brannen 1931.

 

Den første bilen
Oscar Jebsen hadde stor interesse for nye ting. I 1906 kjøpte han bil i København. Dette var den første bilen i Kristiansand. Den gang holdt det ikke bare med kjørebevis (sertifikat), man måtte også ha kjøretillatelse for å kjøre på amtets veier, som det het. – Farmor hadde følgende historie om hvordan farfar fikk sitt kjørebevis: Det foregikk på den måten at han kjørte rundt på torvet mens politimesteren gikk foran og ringte med en klokke for å holde gatas gutter på avstand. Min søster har en litt annen versjon, fortalte Jebsen. Hun påstod at politimesteren stod på trappen til rådhuset mens farfar kjørte rundt på torvet. Han stolte ikke på dette nymotens kjøretøy og ville ikke være med i bilen. Den første bilen i Kristiansand og Oddernes vekket selvfølgelig berettiget oppsikt, og overalt stimlet folk sammen rundt bilen.

Oscar Jebsen og frue i sin bil på Mosby i 1906, med interesserte tilskuere rundt.

 

Mange verv
Oscar Jebsen må ha hatt en enorm arbeidskapasitet. Parallelt med at han drev Høie Fabrikker, var han fram til 1923 formann i styret i Lumber, den eneste kryssfinerfabrikken i landet. Han satt i kommunestyret og i formannskapet. Som formann i den kommunale elektrisitetskomite var han initiativtaker til at kommunen skulle kjøpe det private elektrisitetsverket, og han var vararepresentant til Stortinget 1913‒15.

 

Vestre Strandgate 3.

 

Villa i byen og sommerbolig på Dvergsøya
I 1911 kjøpte han hageområdet i Vestre Strandgate 3, der Hotell Caledonien nå ligger, og oppførte to bygninger, en elegant, toetasjes villa og en gartnerbolig. Sammen med David Vogt kjøpte han også Dvergsøya i 1911. Der bygde de to hver sin sommerbolig. Huset til Oscar Jebsen brant i 1933, Vogts sommerbolig står der ennå, det er den kronprinsparet leier. Jebsen mente at man trygt kunne kalle Oscar Jebsen og David Vogt for datidens største japper i Kristiansand – men, føyde han til, de var trolig godt likt og respektert.

 

Stuene i Vestre Strandgate.

 

Heiegården Ånebjør
Oscar Jebsen hadde allsidige interesser, han yndet å gå på jakt og å fiske. Denne interessen brakte han i 1907 til Ånebjør i Bygland kommune. Reisen dit den gangen tok tre dager ‒ med Setesdalsbanen til Byglandsfjord, med Bjoren over Byglandsfjorden og med kløv opp Hegglandskleiva. I 1908 kjøpte han ett av de fire brukene på Ånebjør, og i 1913 overtok han de tre andre – i alt 40 000 mål. Dyrkingen av jordene ble en hobby for han. Han bygde også en dam 200 m over gården og la en rørgate ned til et minikraftverk. Det var i full drift til 1958. Gården ble etter hvert den største i Bygland kommune. Under krigen ble Ånebjør brukt til illegal virksomhet, og det var flyslipp i nærheten. Radioen gjemte de under dusjen. ‒ Det fortelles at farmor ble sendt i dusjen og lot som hun dusjet når tyskere var inne og lette etter ulovlige ting.

I boka Aanebjør fra 1989 forteller Bjarne Bratteteig om livet som forpakter av gården fra 1949.

 

Oscar Jebsen anla og store hager, der han dyrket all slags frukt og grønnsaker. Jebsen understrekte at han og søsknene var mest fornøyd med jordbærhagen. For når sesongen for jordbær var over i byen, begynte sesongen på Ånebjør. Så de kunne spise jordbær gjennom hele sommeren. Det var full gårdsdrift på Ånebjør til 1971. Da slo lynet ned, og både våningshus og uthus brant opp. Jordene blir fortsatt holdt i hevd. I dag er det etterkommerne som eier Ånebjør som et sameie.

 

 

Norgesplaster
En venn av Oscar Jebsen som var lege, mente det måtte være mulig å produsere plaster i Norge, og siden Høie Fabrikker produserte tekstiler, som jo var bærematerialet til plasteret, så måtte det være av interesse. På det tidspunktet dominerte det tyske Hansaplaster. Det ble satt i gang forsøk, og etter hvert litt industrispionasje. Den bestod i at de gikk til innkjøp av Hansaplaster, og på esken stod hovedingrediensene. Så søkte de banken om lån. Banken satte en betingelse, at fabrikken samarbeidet med Apotekenes Laboratorium i Oslo, som også hadde søkt om lån for samme formål. Dette var i 1938. Norgesplaster ble en stor suksess. Høie produserte plasteret, og Apotekenes Laboratorium hadde distribusjonsnettet. Den gang var plaster apotekervare og ble bare tillatt solgt på apotekene helt fram til 1969!

Snøgg
Omtrent samtidig dukket det opp et annet produkt, en apoteker solgte et selvheftende gasbind produsert i England. Oscar Jebsen fikk spørsmål om det kunne produseres her. Han fikk satt i gang et prøveprosjekt, og Ole Presthus ved Høie Fabrikker, som også hadde vært med på å utvikle plasteret, fikk oppgaven. De skapte et godt produkt, men så kom krigen, og det ble lagt på is. I februar 1945 etablerte Oscar Jebsen en egen bedrift for dette produktet. Han kalte det Snøggbind og bedriften A/S Gasbindfabrikk Snøgg. Bedriften fikk tilhold i samme bygg som Norgesplaster.

 

 

Bedriftslederen Oscar Jebsen
Hva slags person var så Oscar Jebsen? ‒ Vi barn kjente jo han som farfar, påpekte Jebsen, og jeg måtte bruke skriftlige og muntlige beretninger for å få et mer nyansert bilde av han. Sonja Lundevold, som var ansatt på Høie fra 1949, beskriver han som en streng, men rettferdig leder. Han var opptatt av sine arbeideres ve og vel og støttet opp om arbeidstokken med mange tiltak, spesielt under krigen da store mengder med matvarer ble skaffet til veie. Fabrikkens folk hadde under hele krigen rommelige tøykvoter. Han bygde boliger og leiligheter og skaffet tomteareal for de ansatte. Etter hans initiativ og økonomisk tilskudd fra fabrikken og kommunen ble forsamlingshuset Torheim bygd.

Bestefaren Oscar Jebsen
‒ Farfar, og jeg må tilføye, farmor, var svært gjestfrie, både i byen og på Ånebjør. Vi barna tilbrakte de fleste ferier der, og farfar var til stede, lærte oss å håndtere kniv og øks, å fiske, og så lagde han sprettert. Og han gjorde ikke forskjell på gutter og jenter. Farfar kjøpte også et kjemisett som han eksperimenterte med – helt til han en dag satte fyr på gardinene i stuen. Da forlangte farmor kjemisettet ut av huset. Som fjortenåring fikk jeg min første hagle av han, og rakk å gå på jakt med han med eget gevær før han døde på Ånebjør i 1962. Han sovnet inn der han trivdes best på sine gamle dager.

 

 

St. Olavs Orden
I 1953 ble Oscar Jebsen overrakt St. Olavs Orden av ordfører Johannes Seland. I sin tale sa Seland bl.a.: «Oscar Jebsen har vært med på å prege hele byens utvikling. Han er en allsidig mann, han er industriherre, politiker, jordbruker, jeger, fisker, friluftsmann og en kjenner av vår litteratur. I alt er han ekte.»
‒ Det er ikke et dårlig ettermæle å få!

 

Oscar Jebsen fikk velfortjent takk for et svært interessant foredrag.

 

 

Fullsatt kirkekjeller

Hele 115 kom for å høre om gründeren Oscar Jebsen på møtet 23. oktober.

 

Etter foredraget spilte Egil Hægeland denne marsjen:

Du kan lese mer om Høie Fabrikker i stykket "Høie i våre hjerter" av Knut Holt.

Om motstandsarbeidet ved Høie Fabrikker under krigen kan du lese her. 

Se bilder fra Torridal lokalhistoriske museum, med bl.a. rommet som er viet Høie Fabrikker.

Mer om Snøgg her.

Filmen "Høie Fabrikker gjennom 150 år" ser du her.

Vi anbefaler også boken: Høie Fabrikker 1850‒1950 av Olav Benestvedt og Sigurd Grieg.
Johan Grundt Tanum, Oslo 1950.

 

 

Det er alltid god stemning på møtene våre. Til høyre Torfrid Nordal, som
også denne kvelden gledet oss med en munter historie.

 

Glad vinner av en blomsterbukett.