Brenner for miljøet

På møtet 18. april fortalte Jostein Mosby 63 torridøler hvordan Returkraft tar hånd om avfallet vårt og omgjør det til energi. Anlegget på Langemyr er på en måte Torridals svar på Operaen i Bjørvika ‒ totalkostnaden var 1,5 milliarder kroner!

Tomas A. Lie innledet møtet med å mimre om gamle dager da det var syv kolonialbutikker i Torridal, og ingenting var pakket inn i plast. Han mintes også Salve, som en tid var «Røysmester». Han holdt oppsyn med søppelplassen nedenfor jernbanen helt ytterst i Mosby. Der ryddet Salve, brente og jevnet ut ‒ en stor forskjell fra dagens moderne forbrenningsanlegg på Langemyr.

Jostein Mosby ga oss et interessant innblikk i Returkraft. Foto: H.O. Steen.

Jostein Mosby begynte med en historisk gjennomgang av søppellover. Allerede i 1276 påbød Magnus Lagabøtes bylov for Oslo ryddesjau i gatene før jul. I 1600 dukket renovasjon som profesjon opp i Norge. Det var ikke bare populært, for i 1685 kom en «antimobbelov», som gjorde det forbudt å skjelle ut noen som utførte renovasjonsarbeid. En lov som gjorde det mulig å innføre obligatorisk renovasjon for alle husstander, kom i 1928, og under krigen var det tvungen matinnsamling til grisefor. Senere, i 1958, sa lov om friluftsliv at det var forbudt å etterlate seg skjemmende eller skadelig avfall.

Selskapet Returkraft ble etablert sommeren 2007 for å sikre innbyggerne på Agder en tids- og miljøriktig avfallshåndtering. Tidsriktig fordi det fra 1. juli 2009 ville være forbudt å deponere nedbrytbart restavfall, og fordi det i 2007 ikke fantes noen ledig kapasitet i Sverige. Miljøriktig fordi energigjenvinning av avfall er den mest miljøvennlige behandlingsformen.

Arbeidet startet i november 2007, og anlegget kom i drift 3. juli 2010. Mer enn 1000 mennesker fra 11 nasjoner var involvert i byggingen.

Her deponeres restavfallet, mens matavfallet kjøres til Støleheia for kompostering. Foto: Returkraft.

Returkraft brenner årlig 130 000 tonn, som blir levert fra 100 000 husstander i Agder med unntak av kommunene lengst i vest og Åmli i øst. Det er helkontinuerlig drift hele døgnet hele året, og det må alltid være minst to personer til stede.

Gjennom filmen Returkraft ‒ slik virker det fikk vi innblikk i prosessen fra søppel til energi, som var temaet for møtet. I veggene på forbrenningsovnen ligger det nesten 100 km med vannrør. Vannet blir først varmet opp til 270 grader og videre til 425 grader. Dampen fra kjelen driver en turbin, og turbinen er koplet til en generator som produserer strøm til 5000 husstander. Vannet, som holder opptil 120 grader, sendes i rør til byen, der 200 bedrifter og 3000 hus får fjernvarme til varmtvann og oppvarming.

130 000 tonn avfall brennes hvert år. Foto: Returkraft.

Hva med utslipp? Utslipp til vann er lik null. Etter flere trinn med rensing ligger utslippet til luft godt under kravene som gjelder i Norge og i EU ‒ bare ca. 1/10 av det tillatte! Den hvite røyken som kommer ut av den 75 meter høye pipa, er luktfri og består hovedsakelig av vanndamp, CO₂, nitrogen og oksygen.

Mest vanndamp i den hvite røyken. Foto: Returkraft.

Returkrafts anlegg på Langemyr er også vel verdt et besøk. De har 3000 besøkende fra skoler og foreninger i løpet av året.

God stemning under trekningen. Foto: H.O. Steen.

Etter pausen med god mat og loddtrekning spekket med vitser av Reidar Omdal viste sekretæren hvordan hjemmesiden vår er bygd opp. Til slutt gledet Torfrid Nordal oss med en kostelig historie.

Torfrid Nordal får en ekstra blomsterbukett av Reidar Omdal. Foto: H.O. Steen.